Sekundærdrukning

- Vi må sørge for at foreldre vet om dette, samtidig som nye studier viser at frykten for sekundær drukning har vært overdrevet, sier Atle Homme, styreleder i Badelandene.no.

Dette bør alle foreldre vite om sekundær drukning.

- Sekundær drukning skjer heldigvis veldig sjelden, men likevel mener vi det er viktig at folk kjenner til symptomene på dette, sier styreleder Atle Homme i Badelandene.no.

I sommermånedene bader nordmenn mer enn ellers i året. Uhell kan skje der barn, men også voksne, havner utilsiktet under vann og ender opp med å svelge store mengder vann. Da bør man være ekstra observant i det neste døgnet, råder han.

- Det er selvsagt ikke farlig å svelge litt vann, men dersom det blir større mengder kan det føre til sekundær drukning. Og ekstra utsatt er de minste som ikke er svømmedyktige, sier hun.

Dette skjer ved drukning

Drukning oppstår når man holdes under vann så lenge at man ikke klarer å holde pusten og man begynner å puste inn vann. Lungenes reaksjon på dette vannet kan utvikle seg i timene etter drukningen.  Denne reaksjonen blir ofte kalt sekundær drukning. Ifølge dykkerlege Jan Risberg er det medisinske begrepet lungeødem, og går ut på at væske siver ut i lungeblærene.

- Symptomene er først og fremst pustebesvær i form av økt pustefrekvens og anstrengt pust.  Men disse er ikke akutte, de utvikler seg gjerne over flere timer etter den uheldige hendelsen, sier han. 

Lungene vil slite med å ta opp nok oksygen, og man vil kanskje oppdage at det gradvis blir blåfarge på lepper og neglestenger. Noen opplever også å bli veldig trøtte.

- Symptomene oppstår typisk de første timene etter ulykken. Hvis barnet ikke har fått noen symptomer innen åtte timer er det usannsynlig at det vil oppstå komplikasjoner senere. Nyere studier tilsier at frykten for sekundær drukning har vært overdrevet. Man skal selvsagt følge med barn som har symptomer etter opphold i vann, men det er ingen grunn til å frykte at et symptomfritt barn plutselig skal utvikle alvorlig lungesvikt.

Risberg sier at man bør ringe 113 for råd, dersom man opplever at et barn eller andre har vært utilsiktet lenge under vann. Vær spesielt oppmerksom hvis barnet hoster påfallende lenge og virker medtatt. 

- Det er til ekstra god hjelp for AMK om du kan se etter endret hudfarge, blåfarge, i lepper og neglesenger, telle pustefrekvensen og gjøre deg opp en mening om barnet virker slapp og trett. I de sjeldne tilfellene hvor barn utvikler lungesvikt eller sekundær drukning, er det viktig at de kommer raskt til sykehus.

To råd til småbarnsforeldre

Homme sitt beste råd for å forebygger ulykker i vann, er todelt. Det første handler om at foreldre alltid følger nøye med når ikke-svømmedyktige barn er i vann – enten det er på stranda, i svømmebassenget eller i et badeland.

- I badelandene er det selvsagt livreddere til stede som følger med, men selv om de er flinke til å passe på, klarer de ikke å få med seg alt. Derfor bør foreldre alltid følge med på barna sine som ikke er svømmedyktige.

Det andre rådet dreier seg om å gi barna tidlig vanntilvenning og regelmessig bading året rundt.

- Det er utrolig viktig at barna bader mye – helt fra de er bittesmå. Tidlig vanntilvenning og regelmessig bading er viktig for at barna både skal bli trygge i vannet og til slutt svømmedyktige. Jo mer man er i vann, jo tryggere blir man, sier han.

 

KONTAKTINFORMASJON:
Atle Homme, styreleder Badelandene.no, epost atle@sorlandsbadet.no, tlf 948 60 992

    

FAKTA:

Dette er sekundær drukning

I medisinsk faglitteratur prøver man nå å unngå begrep som «Tørr drukning», «Våt drukning» og «Sekundær drukning» og bruker bare begrepet «Drukning».

Sekundær drukning er en følgeskade i lungene etter drukning. Den korrekte medisinske betegnelsen er lungeødem. Vann som man har pustet inn utløser en betennelsesreaksjon i lungene og kapillærene begynner å lekke væske ut i de tynne skilleveggene og videre ut i lungene. Denne væsken forhindrer oksygenstrømmen til blodet.

Symptomene vil avhenge av hvor omfattende lungeødemet er. I lette tilfeller er det forbigående hoste, men i sjeldne og mer alvorlige tilfeller – spesielt der hvor det har kommet mye vann i lungene – kan pasientene utvikle lungesvikt. Lungeødem behandles på sykehus.

De fleste vil bli bedre etter en periode med ekstra oksygentilførsel, men ved lungesvikt er det nødvendig med mer omfattende behandling på intensivavdeling.

Kilde: Jan Risberg