Egen norm for felles sikkerhetsoppfatning er utarbeidet av Badelandene. Dette er generelle retningslinjer, men hvert enkelt anlegg må gjøre egne sikkerhetsvurderinger ihht Badeforskriften.
Norm for sikkerhetstiltak i forhold til drukningsulykker i badeland, samt større bade- og svømmeanlegg, ble utarbeidet i mai 2004 av Badelandene. Siden har også Bad, Park og Idrett vedtatt å bruke de samme normene som resten av badebransjen.
Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstue m.v, av 13.06.1996 (klikk for link), er svært detaljert og klar på de fleste byggetekniske løsninger og krav til utstyr. Disse forutsettes ivaretatt slik at gjestene ikke kommer i en situasjon som kan føre til en drukningsulykke, for eksempel sklisikring, merking av dybder, krav til rekkverk osv.
Badeforskriftene er lite konkrete på krav om forebyggende tiltak mot ulykker og ansvar ved slike ulykker. Etter som det er umulig å gi 100% garanti for at ikke drukningsulykker kan skje, er det naturlig at den allmennrettslige oppfatningen er at alle gjester bader på eget ansvar. Dette bør klart fremgå av virksomhetens ordensreglement.
Eiere og drivere av bade- og svømmeanlegg har imidlertid krav på seg til å arbeide forebyggende og kunne yte kvalifisert førstehjelp hvis uhell først er ute.
Alle som arbeider som badeverter med ansvar for sikkerhet, må tilfredsstillende følgende minimumskrav for å kunne få arbeid i et bade- og svømmeanlegg:
Ut fra forutsetningene og kravene til personellets kvalifikasjoner om sikkerhet/førstehjelp, bygger normen på følgende:
Barn under 10 år har kun adgang med svømmedyktig badende voksen over 18 år og skal være under oppsyn av nevnte person.
Når bade- og svømmeanlegget leies ut utenom åpningstid for ordinære gjester, plikter leietakeren å stille nødvendig sikkerhet etter anleggets normer. Dette skal fremkomme i skriftlig avtale signert av begge parter.